FRA FISK TIL FISK!

I februar og mars 2011 har Agder naturmuseum i Kristiansand en utstilling fra Tromsø museum som heter: "Se torsken!" Det er en utstilling om torskens mange ansikt. Zoolog og museumspedagog Beate Strøm Johansen har laget et undervisningsopplegg med torsk/ fisk som tema. Klasser på 4. - 7. trinn er på naturmuseet i 2 skoletimer (1,5 klokketime) der de får et spekkfullt program der alt handler om fisk.

Midt i utstillingsrommet står en torskemodell. Den er et flott utgangspunkt for å snakke om torskens anatomi, systematiske kjennetegn, torskens levevis, og forskjell på kysttorsk og skrei. Torskefamilien(Gadidae) har 22 arter fordelt på 12 slekter, og alle lever i kjølige havområder. For å finne ut om du har arten torsk foran deg, så skal torsk ha disse artskjennetegnene: Overbitt, stor skjeggtråd, tydelig sidelinje med bue midt på kroppen, og halefinnen er rett avskåret. Torsk kan bli over 20 år gammel, veie 55 kg, og bli 180 cm lang (lengde som en voksen mann). Fargen varierer mye. Torsk som lever på bunn med brunalger, er brune på ryggen med oransje buk ("Taretorsk" og "Kysttorsk"). Torsk som vandrer rundt i havmassene er lysegrå på ryggen med hvit buk ("Vandretorsk"). Den norsk-arktiske stammen av vandretorsk kalles "skrei".

Noen av temaene vi tok opp, var disse spørsmålene:
Sover fisk? Ja. Blir brystfinner til armer hos oss? Ja. Kan fisk snakke? Ja. Kan fisk skifte farge? Ja. Kan fisk skifte kjønn? Ja. Kan fisk krangle og slåss? Ja. Har fisk blindtarm? Ja, mange. Er fisk den minste gruppen av virveldyr? Nei. Har fisk ryggrad? Ja. Har fisk kun svart-hvitt-syn? Nei. Har fisk luktesans? Ja. Har fisk lever? Ja. Har fisk lunger? Nei. Er fisk flest planteetere? Nei. Legger fisk egg? Ja.

Vi har kjøpt inn en tørrfisk og en klippfisk på fiskebrygga, som vises fram. Hvilken er tørrfisk og hvilken er klippfisk? Vet du det? Klippfisk er saltet før tørking ute på klippene, derfor er klippfisken hvit med salt på. Tørrfisken er gulaktig i fargen, og er kun tørket. Klippfisk er et relativt nytt eksportprodukt fra Møre (1691), mens tørrfisk har blitt eksportert av vikingene til Sør-Europa og har derfor en 1000 år lang eksport-tradisjon.

Elevene får selvsagt smake på tørrfisk hvis de vil. Vi kutter opp småbiter til hver klasse.

Deretter går vi ned til elev-verkstedet. Nå skal elevene finne ut om fiskemodellene er ekte!?

På et naturmuseum får man alltid spørsmål om de utstilte dyra er ekte. Når det gjelder avstøpning av fisk, så er dette spørsmålet ikke helt enkelt å svare på. Derfor tenkte vi at vår fiskepreparant kunne demonstrere hele prosessen med å lage en fiskeavstøpning, og så kunne elevene selv svare på dette spørsmålet etterpå. På bildet over ser du en ferdig malt avstøpning av en rødnebb med dertilhørende støpeform i silikon.
Kai Arild Holm er taxidermist på Agder naturmuseum og har laget de støpte fiskene som befinner seg på museene i Lillesand, Kristiansand og Mandal. Han har laget rundt 100 fisk totalt. Hele prosessen vises fra en fersk, død flyndre legges på plastelina, til det helles over silikonmasse, og deretter gips for å lage en støttekappe omkring den myke silikonen. Så støpes fisken i polyester og glassfibermatte. Det vil si, Kai later som han heller oppi silikon, gips og polyester. Støpinga med herding tar i virkeligheten mange timer og det trengs gassmaske og avtrekk, så det egner seg ikke å gjøre helt på ordentlig med skoleklasser til stede.

Til slutt demonstrerer Kai hvordan de støpte fiskene blir malt med airbrush. Antakelig blir det mange skoler i Kristiansand som kommer til å invistere i airbrush-utstyr framover.... (kan kjøpes rimelig på Biltema eller Claes Ohlson).
Veldig gøy for elevene å få prøve seg etterpå hvis det er tid.

Men nå går vi over til neste punkt på programmet: Fiskedisseksjon!

Før vi dissekerer en fisk, så tar vi en kjapp kikk på de 5 grupper av virveldyr (fisk, amfibier, reptiler, fugler, pattedyr) som alle har ryggstreng i midten inni ryggvirvlene. Fisk er den eldste og største gruppen av virveldyr. Bruskfiskene kom før beinfiskene. Så da må vi selvsagt få ta på en norsk hai!

Dette er en pigghå som vi fikk gratis på fiskebrygga siden vi skulle bruke den til undervisning. Det er veldig populært å stryke på skinnet begge veier - bakfra og forover kjennes det ut som sandpapir! Vi har fortsatt brusk i ører og nese.

Deretter går vi over til beinfisk fra torskefamilien, dvs sei.

Elevene kjenner med en finger inni munnen på seien for å sjekke om den har ganetenner! Det er ganske skummelt, og ikke alle tør dette! Disseksjon av en sei. Beate gjør disseksjonen framfor elevene. Seien er på 1-2 kilo som er perfekt størrelse for demo-disseksjon. Elevene sitter på benker svært nærme og ser godt.

Først ser vi på de ytre kjennetegnene. Er huden glatt eller ru eller har store skjell? Alle de 22 artene i torskefamilien har glatt hud fordi skjellene er glatte. Hva kalles de ulike finnene? Torskefiskene har 3 ryggfinner og 2 gattfinner. De 2 bukfinnene sitter langt framme på undersiden av fisken, foran brystfinnene. Mange av torskefiskene har en skjeggtråd på haken. Torsk har lang skjeggtråd, mens hos sei er det bare ungfiskene som har en liten skjeggtråd, så forsvinner den når seien blir voksen. Hva bruker de skjeggtråden til? Den er egentlig en finne, og fisken bruker den til å lukte med! Den lukter også med bukfinnene!
Innvollene blir pent dandert på hvite papptallerkner, sånn at elevene kan studere dem nærmere til slutt, hvis de vil. Her ser vi leveren, og klassen får se de små parasittene (mark) som sitter på leveren. Hjertet har en rosa del og en hvit del. Gjellene sitter bak hvert gjellelokk i hodet, og de har masse frynser. Fisk har ikke lunger, de puster med gjellene. Men ellers har fisk mange av de samme innvollene som oss; lever, milt, nyre, magesekk, tarm, blindtarm (mange), og kjønnsprodukter (egg og sædceller). Egg hos fisk kalles rogn og sædcellene kalles melke. Disse lages i store sekker inni magen på fisken når gytinga nærmer seg. Ingen elever vet at dette er svømmeblæra! Selv om fiskedisseksjon er pensum i 5.klasse, så har de færreste elevene vært med på det på skolen. Vi på naturmuseet undres på hva det kommer av? Svømmeblæra brukes både til å regulere fiskens plassering i vannmassene (dybden), og til å lage lyd. Derfor spiller vi et par korte lydopptak av torsk, brosme og hyse. Lyden kan lastes ned fra nettsidene til Havforskningsinstituttet. Vi tipper at de færreste visste hvordan det høres når fisken snakker!

www.imr.no/temasider/biologisk_lyd_og_adferd/fiskelyd/

KREATIVT FISKEVERKSTED!

Vi lager gyotaku = fisketrykk!

Hvis du søker på gyotaku på nettet, så finner du flotte fisketrykk i farger til salgs, samt en beskrivelse på hvorfor og hvordan det lages. Bildet over er hentet fra nettet: www.kondogyotaku.net/

Vi lager flyndretrykk i svart trykksverte som vi synes blir veldig fine. Etter å ha prøvd å trykke ulike fiskearter, så fant vi ut at flyndre egner seg best. Det er finnene som gjør trykket fint, og flyndrer har finner rundt hele kroppen! Dessuten har flyndrene en fast hud med mye struktur som gjør seg godt på trykket. Det er også en fordel at flyndren er flat. En siste fordel med flyndrer er at de tåler godt å bli tint opp og ned mange ganger, så hver flyndre kan brukes mange ganger.

Etter å ha vist raskt hvordan man gjør, så jobber elevene selv. Det går raskt å ta et fisketrykk, ca 15 minutter. Vi har satt av 30 minutter til fiskeverkstedet, og det er god nok tid selv når det er store klasser (28 elever max). Elevene jobber 2 og 2 med en flyndre, eventuelt 3 elever per flyndre hvis det er en stor klasse. Først tørkes fiskeslimet av med tørkepapir, deretter stemples trykksverte på med en liten svampbit. Vi bruker vannbasert linoleumssverte og har god erfaring med den. Lett å vaske av fra fingre og klær, bildet tørker fort i romtemperatur (ca 2 timer), og linosverta gir et fint trykk. Etter at man har tatt trykksverte på overalt (ikke glem alle finnene), så må man ha rent underlagspapir. Den ene eleven løfter opp fisken mens den andre blar om til ren avisside under. Så kan et vanlig billlig kopipapir legges oppå og man stryker godt ut overalt.

Papiret løftes forsiktig opp, og fisken bør ligge igjen på avisa. Pass på å ikke få stygge fingermerker på det hvite papiret - det skal jo bli et kunstverk! Elevene må signere trykket sitt. Alle lager hvert sitt trykk. Nå legges trykkene til tørk på hylla i et par timer. Hvis klassen skal tilbake til skolen med en gang, så legger vi trykkene i en avis, med en avisside imellom hvert trykk.

Flotte gaver!

Vi hadde håpet på å få tak i så små fisk at vi kunne trykke på A4-papir, men midtvinters er ikke tida for å få tak i alle slags fiskesorter. Vi har derfor trykket på A3-papir. Vi tror at bergnebb hadde egnet seg fint til fisketrykk siden den er liten, har fast hud med tydelige skjell, og piggete finner som gjør seg godt på et trykk. Fisken bør ikke være sløyet eller bløgget. For dem som ønsker å utfolde seg innen fisketrykk, så er det mulig å trykke flere fisk (eller samme fisk flere ganger) på samme arket så det blir en stim, eller bruke flere farger på trykksverta. Linoleumssverte kommer i alle farger.

Tekst og foto: Beate Strøm Johansen.

Noen foto er tatt av Kai Arild Holm (fotos av Beate og det første fotoet av torsken).